Below are the 20 most recent journal entries recorded in sauen's LiveJournal:

[ << Previous 20 ]

Saturday, February 12th, 2011
2:05 am	Treplanting og sinnamennesker På vei til universitetet i dag var jeg helt i mine egne tanker. Gikk og hørte på Karpe Diem på ipoden min. Så fikk jeg øye på et telt, sånn som de bruker på CSI når de har funnet et lik. Jeg har tydeligvis sett litt for mye på CSI i det siste, for da det dukket opp en fyr foran meg på stien, som snakket med folk som gikk forbi, trodde jeg at det hadde skjedd noe, spesielt siden det så ut som om folk var på vei bort fra denne karen, som hadde en spade i hånden. - Hva studerer du?, spør han meg plutselig. Jeg blir så paff at jeg rett og slett ikke klarer å huske navnet på studiet mitt. Etter å ha nølt en stund klarer jeg til slutt å si: ehhh, politikk. Han må jo ha trodd at jeg har en IQ på 70.. - Har du lyst til å plante et tre i dag, spør spade-mannen. Da fungerer plutselig hjernen min igjen, og jeg klarer å få frem at jeg faktisk er på vei til universitetet for å jobbe med en presentasjon. -Lykke til, sier treplantingmannen før han går videre til neste "offer". Emily fortalte at hun også hadde blitt spurt om hun ville plante et tre i dag. Hun var også vitne til at de faktisk begynte å grave i jorda. Men de sleit visst litt, for det er fortsatt VÅR her, som betyr at jorda fortsatt er FROSSEN. Altså en kjempefin dag å plante trær på. Jeg har forresten begynt å lese bloggen til årets blogger, Linnea Myhre, hun sinte. Jeg har lagret henne som "sinte-Linneas blogg" blant bokmerkene mine. Hun er utrolig morsom. Jeg har funnet ut at jeg elsker sinte mennesker. Ikke når de er sinte på meg da. Men hvis noen er skikkelig forbanna på noe og banner og står i, så føler jeg en trang til å le. Elsker at folk skriver sinte meldinger på Facebook. Det verste jeg vet når jeg er sint er at folk ler, så jeg burde vel egentlig lære meg å slutte og le av sinte mennesker... (Comment on this)
Tuesday, February 1st, 2011
4:28 pm	Fordeler og ulemper med å være utenlandsstudent En av de største fordelene med å studere i utlandet er at du får venner fra hele verden. For tiden bor jeg sammen med tre jenter som er fra Skottland, England og Indonesia. En er muslim, en er kristen, og to ateister. Vi har allerede blitt gode venner selv om vi i utgangspunktet er veldig forskjellige. Vi har én viktig ting til felles, og det er at vi har den samme humoren. Vi blir heller ikke lett fornærmet, og synes ikke det gjør noe om noen erter oss for maten vi spiser. Erika, skotten, synes det er kjemperart at jeg spiser kaviar og svolværpostei, mens jeg erter henne fordi hun spiser haggis til alt. (De har til og med haggis-pizza her i landet). Det som er ulempen med å få nye venner fra andre land er at det er trist når noen drar hjem igjen. Tove, min danske flatmate, dro hjem forrige uke. Siden hun måtte dra hjem igjen dagen etter hun hadde hatt siste eksamen, brukte hun hele den siste natta på å pakke. Hun hadde alt for mye bagasje, så vi andre var oppe til klokka 03.30 for å hjelpe henne med å pakke/komme med gode råd/ osv. Enkelte av oss felte også noen tårer. Nå er jo ikke Danmark så langt unna, men det føles likevel langt nok. Man vet jo aldri om man kommer til å se hverandre igjen. En gang har jeg lyst til å besøke alle jeg har blitt kjent med i løpet av livet som bor rundt omkring i verden. En annen fordel med å studere i utlandet er at man får høre andre syn på ting. Det er for eksempel ikke gitt at folk synes at sosialdemokratiet er det beste styresettet i verden, eller at man burde være imot atomvåpen. Innimellom kan man føle seg litt alene med sine synspunkter, men stort sett er det gøy å diskutere med andre hvordan de opplever verden. Man kan også leve billigere i andre land. Jeg får mer igjen for pengene her i Skottland, enn jeg hadde fått hjemme i Norge. Men, samtidig har jeg ikke anledning til å skaffe meg en jobb ved siden av. Dessuten er skolepengene dyrere. Så det blir mer penger å skylde Lånekassen. Men, jeg skal jo finne meg en bra jobb. Det var jo derfor jeg kom hit. I det hele tatt, er det supert å være i Skottland. Men send meg gjerne litt norsk sjokolade og Mills Kaviar. Det har de ikke her.. (Comment on this)
Monday, January 31st, 2011
10:27 pm	Stod opp med feil fot i dag.. Dagen startet med at jeg ikke klarte å logge meg inn på fancy datamaskinen som lagrer alt jeg gjør i løpet av treningstiden på treningssenteret. Fikk beskjed om at kontoen min hadde blitt deaktivert siden det var så lenge siden jeg hadde vært der... Jeg kommer nok til å henge der en del i år. Et av nyttårsforsettene mine er å klare 25 push-ups innen juli... Nå klarer jeg 4.. Dagen ble bedre ved at jeg spiste lunsje med noen fra klassen:-) Hadde første forelesning i faget "Latin-America- security conditions and challenges". For et mareritt! Foreleseren brukte en hel time på å gå gjennom course-outlinen.. Hun hadde til og med lagt ved en internettadresse med oppskrift på hvordan man skriver e-mailer på riktig måte. Det var visst så mange undergraduates som startet en e-mail med å skrive "Hi there!". Tror hun at vi MASTERstudenter aldri har skrevet en en formell e-mail før? Foreleseren nevnte bare sånn i forbifarten at vi skal holde en gruppepresentasjon i løpet av semesteret (tydeligvis ikke så viktig som å kunne skrive formelle e-mailer). En av medstudentene mine spurte om hun kunne fortelle mer om presentasjonene. Da tok foreleseren fram en liste med alle temaene vi skal gjennom og ba oss om å velge hvilket tema vi ville holde foredrag om, selv om vi ikke engang hadde sett på pensumlista engang (Hun hadde ikke tatt seg tid til å printe den ut I stedet skulle hun legge den ut på en studentside som hun ikke har tilgang til ennå).. En jente i klassen klaget på at foredragene i skal holde var alt for korte (bare 15 min.). Hun ville heller at vi skulle få 30 min.. Det var ikke akkurat så populært. Vi får ikke karakterer for å holde foredraget en gang, og har nok av andre oppgaver i løpet av semesteret. Heldigvis sa foreleseren at vi ikke kunne ha lengre foredrag, for vi skulle ha tid til diskusjoner også, som de som holder foredraget skal lede. Jeg hadde i utgangspunktet ikke lyst til å ha Latin-Amerika-faget. Det er på en måte litt utenfor mitt fagfelt. Dessusten forandret universitetet fagene etter at jeg hadde takket ja til plass, og alle fagene vi har er obligatoriske. Likevel bestemte jeg meg for å være positiv. Men, det viste seg at foreleseren er utrolig kjedelig. Dagen ble ikke noe bedre av at jeg har vondt i halsen, så nå har jeg stappet i meg Strepsils og Lemsip. Ja,ja det hjalp i hvert fall å få ut frustrasjonene mine her på bloggen. (Comment on this)
Monday, January 24th, 2011
9:04 pm	Action i studentbyen - Det står fem politibiler ved hovedbygget. Jeg lurer på hva som har skjedd, sa min flatmate Emily da hun kom hjem fra universitetet en dag. Fem politibiler. Det er ikke hverdagskost på Hillhead Halls of Residence. - Kanskje det har skjedd et mord, sa jeg. Erika lurte på om det kunne være et narkoraid. Vi brukte haugen med ting som skulle resirkuleres som påskudd for å gå de omtrent hundre meterne bort til hovedbygget. Vi telte politibilerne, og kom fram til tallet syv. Etter å ha resirkulert flasker, bokser og papir, gikk vi mot hovedbygningen igjen. Idet vi gikk forbi en av politibilene spøte jeg med at det hadde skjedd et terrorangret.. En av vaktmesterne kom ut fra bygget. Erika prøvde å få informasjon ut av ham, men han sa at han ikke hadde lov til å si noe om hva som hadde skjedd. En dame som gikk forbi oss, spurte vaktmesteren hvor avhørsrommet var. Uten å ha fått vite noen ting dro vi tilbake til hybelen. Jeg brukte statusen min på Facebook til å spørre om noen visste hva som hadde skjedd. Et par timer senere fortalte Tove, min danske flatmate, at en venninne av henne, som bor i en av de andre blokkene i studenbyen hadde ringt og fortalt at en kjemistudent hadde stjålet ting fra kjemilaben og hadde laget en bombe inne på rommet sitt i et av studenboligbyggene i nærheten av blokka år. - Hvorfor har de ikke evakuert oss?, lurte vi på. En stund etterpå dukket det opp en kort artikkel på en skotsk tv- hvor det stod at en student var pågrepet Litt senere dukket det opp et bilde av "Navy Bomb Squad" på Facebook. Vi fikk ingen beskjeder fra noen om hva som egentlig hadde skjedd, men regnet med at vi var utenfor fare siden vi ikke hadde blitt evakuert. Det var uklart om personen som hadde blitt arrestert hadde kommet med bombetrusler, eller om det virkelig var en bombe som lå og lurte på området et sted. Meldte meg inn i Facebookgruppene "I survived the Hillhead Bomb scare" og " That akward moment when Al Qaeda tries to blow up Hillhead". Det hadde vært veldig spesielt hvis Al Qaeda hadde truet med et terrorangrep der jeg bor samtidig som jeg faktisk studerer terrorisme. Senere på kvelden dro vi for å se om bombeteamet fortsatt var i området. Mest for å kikke på mannfolk i uniformer, men også fordi vi var nysgjerrige. Åstedet, det vil si en hel blokk, var fortsatt sperret av. En politimann passet på inngangen, mens to politibiler stod parkert i nærheten. - Leter de fortsatt etter en eventuell bombe?, lurte vi på. Først dagen etter fikk vi en e-mail fra universitetet om at en student hadde blitt arrestert og at ingen hadde blitt skadet. To dager senere fikk vi vite hva som egentlig hadde skjedd. Studenten som ble pågrepet hadde sittet og laget metamfetamin inne på hybelen, og siden det er stor fare for at slike ting kan eksplodere, ble hele bygget han bodde i evakuert. Vi fant ut at det hele faktisk hadde skjedd dagen før vi så alle politibilene. Det var sjokkerende at universitetet var så dårlig til å si fra om hva som hadde skjedd. Da hadde ryktene gått lenge om hva som eventuelt kunne ha skjedd. Det var også litt spesielt å få vite hva som hadde skjedd via media før universitetet uttalte seg. Uansett, her kan du lese mer om det som skjedde: http://news.stv.tv/scotland/north/221094-student-bomb-search-into-second-day/ Men uansett, så skal jeg slutte å spøke med at jeg sitter og lager bomber på hybelen.. (Comment on this)
Friday, October 29th, 2010
2:38 pm	Jeg synes det er litt mange folk som går inn og ut av leiligheten vår noen ganger. I går stod jeg på badet da lyset plutselig ble slukket.Jeg famlet meg bort til lysbryteren, fant døra og gikk ut. Der stod det en dame som skulle gi oss flere doruller. Det er jo flott at doruller inngår i husleia, men det må gå an å banke på døra til leiligheten før man låser seg inn... Sånn cirka en gang i uka kommer det en kar og sjekker om brannslokningsapparatet fungerer. JA, det fungerer hver gang. Vi er tross alt voksne mennesker, vi driver ikke og spruter ekkel brannslokningsvæske på hverandre for moro skyld. Vi pleier å bruke brannslokningsapparatet som dørstøtte for å holde kjøkkendøra oppe, men de får vi visst egentlig ikke lov til å gjøre. Tror kanskje de har skjønt at vi synes den bør være der. Da vet vi jo tross alt hvor vi har den. Vårt største problem har vært varmtvannstanken. En av flatmatene mine klaget over at vannet var for varmt. Deretter kom de noen for å fikse det. Da ble det for kaldt, så vi klaget igjen. Og da hadde vi det gående. Det kom rørleggere, ingeniører og andre som skrudde av og på vannet flere ganger, uten å si fra. Til slutt fikk vi nok og troppet opp på vaktmesterkontoret, alle fire. Vi ville ha svar på om de kom til å skru av varmtvannet nok en gang. Det er nemlig ikke så gøy å måtte dusje i kaldt vann. Dessuten mente vi at de burde si i fra en dag før de skrudde av varmtvannet. Det virket ikke som om vaktmesteren vi snakket med er vant til å få klager, så han brukte mesteparten av tiden på å forsvare seg selv. Det var visst helt umulig å si fra om ting på forhånd. Uansett hjalp det å si ifra, for nå har de ikke skrudd av varmtvannet på en stund. Jeg leste en artikkel i Aftenposten om at noen mener at nordmenn betaler seg inn på universiteter i Storbritannia: http://www.aftenposten.no/jobb/article3876472.ece. Det stemmer at vi betaler mye mer enn andre. Og jeg hadde egentlig ikke trodd at jeg skulle komme inn på masteren. Men, universitetet tar ingen spesielle hensyn til oss utenlandsstudenter, bortsett fra at vi får bruke ordbøker på eksamen. Det stilles like høye krav til oss som til studenter fra Storbritannia. Dessuten måtte vi, som det står i artikkelen, skrive motivasjonsbrev og få to personer til å skrive anbefalingsbrev for å komme inn. Egentlig kunne det ha vært lurt å innføre ordningen med motivasjonsbrev i Norge også. For det er en del som bare begynner å studere for å studere og ikke aner hva de skal med utdanningen, eller om de kommer til å fullføre.Når man skal skrive et motivasjonsbrev er man nødt til å tenke igjennom hva man vil oppnå med utdanningen og sette opp klare mål. Ukens tips: Hvis du er ute og shopper, sjekk om du har tatt med deg riktig størrelse inn i prøverommet. Jeg prøvde en kjole, som jeg i etterkant oppdaget var tre nummer for liten. Jeg fikk den rett og slett ikke av meg. Det var bare menn som jobbet i butikken. Heldigvis hadde jeg med meg en jente fra klassen som ventet utenfor prøverommet. Hun måtte hjelpe meg å få av kjolen. Det var så vidt vi greide å få den av, så det var like før vi måtte spørre om å låne en saks.. (Comment on this)
Tuesday, October 26th, 2010
9:39 pm	Nå har jeg blogget på et par år, så da er det på tide igjen. Jeg er i vakre Skottland, nærmere bestemt Aberdeen, for å ta en master i strategiske studier. Vet du ikke hva det er? Da er du ikke alene. Det er et område under sikkerhetspolitikk. Jeg pleier å si at jeg lærer om terrorister og atomvåpen. Noen tror da at jeg sitter inne på rommet mitt og lager små atomvåpenmodeller, men det gjør jeg altså ikke. Selv om jeg hadde klart å ta med meg tungtvann og en dæsj uran fra Norge, så hadde jeg ikke klart å lage en atombombe. Hvis jeg hadde klart det, hadde alle verdens terroristgrupper kunnet lage det for lenge siden. Når det kommer til terrorisme, så er det litt morsomt at de roper opp navnene våre hver gang vi har forelesninger. Det er visst en del av en ny terrorisme-lov, som gjør at de må sjekke om vi virkelig er studenter, og ikke driver med andre mistenkelige ting. Vi har hele åtte timer med forelesninger i uka, så da har vi jo ikke tid til å drive med terrorisme. .. Jeg har min aller første prøve i faget "strategisk teori" i morgen. Vi har fått oppggavene på forhånd, og jeg skal argumentere for og mot om demokrati er et effektivt middel mot krig. Jeg burde egentlig ha sittet å lest,men jeg tror ikke det er plass til mer i hjernen min akkurat nå. Har vært nerd og sittet og lest de to siste ukene. Så, sånn er det å være student.. Det er få nordmenn i Aberdeen. Forrige uke traff jeg en norsk jente som jeg tidligere har møtt på et Across The Pond-arrangement. Hilste på noen nordmenn på flyplassen da jeg kom. Ellers har jeg ikke møtt noen andre nordmenn.Det er litt rart. Jeg pleier jo som regel å havne sammen med den norske "ghettoen". Har begynt å abonnere på TV2 Sumo for å ikke glemme norsken min. Bildene er fra Stonehaven, hvor vi (min danske flatmate og hennes danske venninner+ en tysk venninne av dem) var og så på Dunnottar Castle. Anbefales:-) Minnesmerke og masse måker Minnesmerke over falne soldater Stranda i Stonehaven Utsikt over Stonehaven Utsikt fra Dunnottar Castle Dette rommet ble brukt som fangehull en gang i tiden Søtt navn på gate:-) (Comment on this)
Thursday, November 27th, 2008
2:29 pm	Litt handicappet Jeg hadde aldri tenkt tanken på at det kunne skje. At JEG skulle få et sportsrelatert skade. Det skjedde da jeg var på fotballtrening for andre gang i Barentshallen på Hesseng. Jeg fikk vondt i hele hånda etter da jeg fikk en fotball på den, og oppdaget straks at jeg ikke greide å bøye langfingeren på venstre hånd. Siden jeg ikke hadde lyst til å være noen pingle, fortsatte jeg å spille fotball en halvtime til. Fikk beskjed om å legge is på den når jeg kom hjem. Det hadde jeg selfølgelig ikke, men jeg puttet litt snø i en liten plastpose og la den på fingeren. Jeg hater å dra til legen, men fant ut at jeg måtte det siden fingeren nektet å la seg rette ut da jeg våknet. -Har du spilt håndball?, spurte legen på legekontoret. Han har jo rett i at det ikke er så vanlig i å skade fingeren på fotballtrening.Jeg har stått på snowboard og blitt gul og blå utallige ganger, falt ned fra en fjellhylle, hoppet i fallskjerm og kjørt go-cart, men har aldri brukket noe. Etter å ha blitt sendt til røngten på sykehuset i byen viste det seg at jeg hadde brukket langfingeren. På fotballtrening...Fingeren hadde visst også gått litt utav ledd. Fikk tre bedøvelsessprøyter av legen før hun dro i fingeren for å sette den bedre på plass. - Oi, unnskyld, kom det fra meg da jeg oppdaget at jeg viste fingeren til henne. Jepp, det var en fingeren ja. Det var ikke min skyld at jeg viste fingeren til henne. Det var hun som dro i fingeren. Vi måtte le av det begge to. I en uke har jeg vært halveis handicappet og har måttet skrive saker med en hånd. Tar dobbelt så lang tid som vanlig. Fingeren har vært ganske blå og skjev, så noen av de jeg jobber med har spøkt med at jeg må amputere den. Mens jeg stod og skjærte brød, spurte en kollega om jeg stod og amputerte fingeren.. - Nei, jeg har funnet ut at jeg trenger den fingeren, svarte jeg. Har endelig fått meg en tur på byen her. Ble invitert til et ekstraordinært møte i Champagneklubben, som en kollega av meg er med i.Det var nemlig en som hadde vært i Russland og kjøpt champagne. Klubbmøtene går ut på å sitte å drikke champagne/musserende hvitvin mens man skravler og har det hyggelig, og hører på russisk filmmusikk. Genialt påfunn. Havnet på et utested om heter Ofelas. Var dessverre veldig få mennesker der selv om de hadde et band der som spilte U2-låter. En kar i 40-årene spurte om jeg hadde lyst til å danse. Det hadde jeg egentlig ikke. - Nei, jeg har en fotballskade, prøvde jeg å unnskylde meg med. Tror ikke han fikk med seg det. Så han spurte igjen. - Nei, jeg vil ikke danse, men det er sikkert mange andre som har lyst til å danse med deg, sa jeg, uten å tenke på at det egentlig var ganske få folk i lokalet. Han ga seg ikke. -Flytt nå ræva di og bli med og dans, kommer det fra mannen. Lettere beruset av champagne måtte jeg anstrenge meg for å ikke få ordentlig latterkrampe. I går glemte jeg at jeg var litt handicappet. Var på en pressekonferanse med blant annet Jonas Gahr Stør og Ansgar Gabrielsen. Etter pressekonferansen spurte jeg den tidligere næringsministeren om jeg kunne stille han et spørsmål. Ja, det kunne jeg. Akkurat da greide jeg å dulte borti fingeren med kameraet mitt. AU, eh, jeg må bare sette ned kameraet først , sa jeg til han,halvt i svime og uten noen nærmere forklaring. Har tidligere fått kameraer i huet på pressekonferanser, men at jeg greide å slå meg selv med kameraet er godt gjort...Godt jeg ikke bannet i hvert fall. Har til gode å lære meg alle de nordnorske banneuttrykkene Har forresten intervjuet noen på russisk for første gang. Innimellom har vi et russertorg i Kirkenes, hvor russere kommer over grensa for å selge varene sine. De har hatt problemer med å få fraktet varene sine hit og har også slitt med høye visumpriser og dårlig lagringsplass. Det har vært snakk om at russertorget må legges ned på grunn av dette. På norsk side jobber politikerne med å finne lagringsplass til dem. Jeg fikk i oppgave å spørre torgkonene om det var blitt gjort noe på russisk side. Akkurat mens jeg stod på torget kom jeg ikke på hva hverken marked eller varer heter på russisk. Så, ja, det tok en stund før de skjønte hva jeg lurte på. En av damene misforstod og trodde jeg mente at folk i Kirkenes ønsket å legge ned markedet, noe som var helt motsatt av det jeg prøvde å si. Men, men det gikk til slutt. Jaja, sånn går nu dagan. (Comment on this)
Sunday, November 16th, 2008
5:55 pm	Nybegynnerfeil Hverken jeg eller søstra mi er kristne, men hun synger i gospelkor, og jeg bor på et sted som heter Prestefjellet. Passer jo bra.. I går fikk jeg, med bærehjelp av Børge fra jobben, i hus en 42-tommers flatskjerm tv inn i hybelen på toppen av Prestefjellet. Får antakeligvis vondt i nakken av å glane på den store tven, men det er verdt det. Har til nå lånt en tv. Det så først ut til at det eneste jeg fikk inn på den var Animal Planet. Da hadde jeg i så fall sluppet å betale den forhatte nrk-lisensen, men på en annen side hadde det kanskje blitt litt kjedelig å se på dyr i lengden. Da er det bedre å henge på vidda og lete etter reinsdyr og bjørn. Det er visst for det meste innflyttere som ser bjørn her, så jeg kunne vært heldig/uheldig alt etter som hva slags humør den lodne skapningen hadde vært i. Fikk uansett inn andre kanaler etter hvert. Det er ikke lett med kombinasjonen nybegynner og distrè. Et kvarter etter at arbeidsdagen var slutt var jeg en dag på vei ut. Siden det ikke var deadlinedag hadde alle dratt hjem. Jeg hadde glemt nøkkelen min, så jeg kom meg ikke ut. Prøvde fortvilet å røske opp alle dører jeg fant, men alle var stengt. Tenke litt desperat på å klatre ut av vindue, men bestemte meg heller for å ringe en på jobben og fortelle at jeg hadde greid å låse meg inne. Han ringte en annen som bor nærmere, og som måtte bruke tiden sin på å redde meg ut fra avishuset. Redaktøren fortalte meg at det er en vanlig begynnerfeil å låse seg inne.Og la til at det kunne ha vært verre. For noen år siden var det en russer som kom til avishuset for noen uker for å skrive en russisk avisutgave. Siden han bodde i Pasvik, som er en del mil unna, bestemte han seg for å overnatte i avishuset, og la seg i en sofa. Det noen hadde glemt å fortelle ham, var at det pleier å komme en vakt fra et vaktselskap om natten for å sjekke at alt er som det skal. Da vakten kom trodde han at det var en innbruddstyv, og løp ned for å redde pcen sin. Vakten hadde ikke møtt russeren før og trodde at HAN var en innbryddstyv. Så det endte med at de løp etter hverandre gjennom huset en stundt, før de fant ut hvem de var... En annen nybegynnerfeil er å ikke ha låsespray i veska. Pappa har flere ganger sagt at jeg burde kjøpe det, men det har jeg selvfølgelig glemt. Og da det etter en dag med regnvær plutselig blir minus ti grader, bestemmer bildørene mine seg for å frosse fast. Heldigvis skal jeg ikke på oppdrag langt uti gokk den dagen, og går (les:løper. Jeg er treig om morgenen) til jobben. Etter jobb trasker jeg bort til bensinstasjonen og finner faktisk en låsolje ved første forsøk. - Du burde heller kjøpe sprayflaske. Det er mye bedre.Den andre må du presse sånn på for å få inn væska, sier mannen i kassa. -ok, sier jeg, og legger tilbake låsoljen. Jeg kommer heim til bilen min og sprayer på på alt jeg kan i låsen til bildøra.Men det virker ikke. Låsen vil ikke opp. Etter å ha stått der i ti minutter og bannet, kommer de jeg leier hos hjem og lurer på om jeg trenger hjelp. Det gjør jeg jo. Mannen i huset kommer med en flaske med varmt vann og heller det på døra. - Det kan hende det blir verre senere, men det skal virke nå i hvert fall, sier han. Døra rikker seg fortsatt ikke, og mannen går inn og henter en låsolje, NØYALTIG LIK den jeg hadde tenkt til å kjøpe på bensinstasjonen, og klemmer oljen inn i låsen. Og med litt lirking, går døra opp... Denne uka har jeg vaktuke, som betyr at jeg skal passe på tipstelefonen, og dra på alle arrangementer som er før klokka 8.30 om morgenen og etter klokka 16.00. Tror noen bølleringte til tipstelefonen her om dagen, for da jeg svarte var det helt stille i den andre enden. Ellers var det noen som trengte hjelp som forvekslet avisnummeret med nødnummeret.....I avisen er det alltid et bilde av den som har vakt, så da måtte jeg til pers igjen. Typisk at det var akkurat den dagen jeg oppdaget at makeupen min så gul ut. Jeg blunket selvfølgelig på alle bildene. Og de jeg ikke blunket på så jeg rar ut. Det var visst kanskje ett de kunne bruke, så da det hadde blitt lagt inn inn i datasystemet gikk jeg inn og kikket på det. Samtidig holdt jeg på med å klæsje inn bilder til en artikkel inn i teksten på pcen. Etter å ha kopiert og limt inn bildene, så jeg plutselig at bildet av meg også hadde sneket seg med der. Jeg fikk litt panikk og skrev en beskjed øverst på teksten at jeg ved en feiltakelse hadde lagt ved et bilde av meg og at jeg håpet at noen kunne fjerne det. Jeg hadde visst skrevet beskjeden med store bokstaver, men regnet med at det antakeligvis bare var en fra desken som fikk seg en latter. - Er det noen som driver ap med deg?, spør plutselig redaktøren. Hadde ikke tenkt på at hun kunne komme til å se teksten... - Eh, ja jeg driver ap med meg selv, kommer det fra meg, og forklarer hvordan det skjedde. Redaktøren får skikkelig latterkrampe og lurer på hvorfor jeg ikke bare spurte noen om hvordan man fjerner bilder.. Hm, det hadde jeg ikke tenkt på. Og nei, jeg gjorde det ikke fordi jeg hadde lyst til å komme i avisen igjen.. (Comment on this)
Monday, November 3rd, 2008
5:01 pm	Møte med en russisk general og sånn Nå har jeg visst blitt forsvarskorrespondent. Forrige uke var jeg og laget en sak om en oljevernøvelse ved småbåthavna i Kirkenes hvor russere og nordmenn samarbeidet. Utrolig nok hadde russerne faktisk hadde bedre verneutstuyr enn de norske. Nå holdt jeg på å skrive at "russerne var bedre utstyrt enn de norske". Glemmer ikke den gangen jeg sa til to cricketspillere jeg skulle ta bilde av: "Vis fram utstyret deres" Jeg snakket selvfølgelig om ballen og balltreet de holdt i hånda. Anyway, da jeg var på oljevernøvelsen måtte jeg intervjue en russisk general fra Kriseministeriet i Murmansk. Jeg synes det er litt skummelt med russiske militærfolk, så jeg gledet meg ikke til oppgaven. Russisken min er ikke akkurat så bra som den burde være, så jeg var glad for at det fantes en tolk der. Da jeg hadde stilt et spørsmål hørte jeg generalen si på russisk: "Det var alt, ikke sant?" med litt irritert stemme til tolken. Han trodde ikke at jeg skjønte russisk. Da jeg i hvert fall nervøs, for jeg hadde jo tenkt til å spørre ham noen spørsmål til. Da jeg var ferdig med intervjuet, sa jeg "spasiba" (som betyr takk på russisk). Da smilte plutselig generalen hjertelig. Så han var visst ikke så skummel allikevel. En søt russisk reporter på sånn ca samme alder som meg spurte om jeg kunne sende noen bilder fra saken til ham på e-mail. Vi snakket sammen på engelsk, men jeg måtte jo selvfølgelig fortelle ham at jeg hadde studert russisk. Jeg hørte meg selv snakke utrolig gebrokkent, og russeren begynte å snakke engelsk til meg igjen etter en liten stund. Gikk dårlig med flørtingen gitt. En annen russer jeg intervjuet mente at alle russere kom til å snakke flytende engelsk om to-tre år. Yeah right. Frøs så fælt at jeg tror jeg begynte å skjelve. Hjalp litt med kaffe og å sitte i et kvarter i uttrykningsbilen til brannvesenet med varmeapparatet på full guffe. Torsdag var jeg med Forsvaret til et vakttårn ved russergrensa. Flaut at jeg hadde halve flyttelasset mitt med i bilen da en fra Forsvaret satt på med meg til stedet vi skulle kjøre terrengsykler fra+ at jeg kjører så sakte siden jeg ikke er vant til å kjøre langs landeveien at vi holdt på å miste de andre. Jeg holdt dessuten på å kjøre helt feil, og var på vei til Russland via grensestasjonen.. Satt bakpå en sekshjuls terrengsykkel og trodde jeg skulle ramle av hele veien. Følte meg i hvert fall som en potetsekk. Fikk kjøre selv de siste metrene til tårnet. Det var stas. Det gikk i rykk og napp, men jeg klarte å følge kjøretraseen. Tok meg i å tenke: Hva i alle dager gjør jeg egentlig her midt ute på vidda? Så ingen reinsdyr by the way. Da jeg fortalte forsvarsmennene at grunnen til at jeg startet i Sør-Varanger Avis fordi jeg hadde lyst til å jobbe med noe som hadde med Russland å gjøre sa han ene at jeg burde søke om jobb i e-tjenesten. Jeg skjønte egentlig ikke hva han mente først (alle disse forkortelsene altså), men så skjønte jeg at det var etteretningstjenesten han snakket om. haha:-) Nrk Finnmark var også med på turen. Hun som jobber der hilste på meg og sa: "åja, du er hun nye journalisten. Jeg har lest om deg i avisa." Er det noen som ikke vet hvem jeg er her? Tror jeg skal slutte med å gå usminket i gammelt iført slitt gammel joggebukse når jeg handler på Rema. Lørdag fikk jeg endelig flytte til min faste hybel! Det er ikke tv der. Trenger derfor underholdning, så hvis du som leser dette er god til å underholde eller er pratesjuk: Ring meg! Fikk tilbud om å bli med og spille uformell fotball med en gruppe damer i alderen 17-40 år. Så på onsdag blir jeg mest sannsynlig fotballjente igjen. Det blir skøy for meg og farlig for de andre på banen. Muhaha! (1 Comment |Comment on this)
Monday, October 27th, 2008
3:58 pm	Livet i Nord Oi, nå har jeg faktisk vært her en uke. Forrige uke ble jeg med på formannskapsmøte for å hilse på folk og se hvordan et formannskapsmøte innebærer. Hun jeg ble med tok selvfølgelig feil av datoen. Alle på rådhuset var visst i Nikel (russisk by), så da fikk jeg bare møtt en sekretær. Dagen etter kom vi dit til riktig dato. Det første ordføreren sier er "Kæm e de nye, rare folkan der?", før hun kommer bort til meg og tar meg i hånda. Replikken var rettet mot meg og en vikar fra Finnmarkingen.Jepp, så da har jeg blitt kalt rar av ordføreren i Sør-Varanger kommune. Det slår vel til og med Fabian Stang. Det første han sa til meg og Heidi var at vi burde få barn raskt så vi kom høyere opp på ventelista for å skaffe oss kolonihage. Det er samme mann som sa at han trodde det kom til å komme opp hasjplanter i rundkjøringen på Stovner. I dag har jeg blitt tatt bilde av og intervjuet fordi jeg er ny journalist i Sør-Varanger Avis. Så i morgen kommer antakeligvis alle jeg møter på gata til å hilse på meg. Typisk at det bilde jeg så mest normal ut på ble uskarpt. Blunket på nesten alle de andre bildene. En god grunn til å ikke bli kjendis. Det står i artikkelen at jeg er i full gang med å knekke Sør-Varanger-koden.. Håper den er lettere å knekke enn Frp-koden. Sa til redaktøren at jeg har tenkt til å melde meg inn på treningssenteret i byen. Hun sa at hun tror det er et bra sjekkested. Det er nemlig så få som benytter seg av de to utestedene som er her, så der er det ikke noe håp. Er litt usikker på om det er noen single folk i denne byen. Er også litt usikker på hva folk gjør på kveldene her, men det finner jeg vel ut. Rart at jeg har med meg tre par solbriller hit.Blir jo bare mørkere og mørkere her. Har glemt igjen den varmeste genseren min hjemme. Tror jeg har glemt joggeskoene mine hjemme også. Finner ikke ledningen til kameraet mitt heller. Skulle ønske det fantes et kurs i pakking... Kirken i Kirkenes Russiske skrapbåter (Comment on this)
Wednesday, October 22nd, 2008
4:17 pm	Jeg skjønte egentlig ikke helt hvorfor han som eier leiligheten jeg bor i ville selge leiligheten. Det er en treroms-leilighet som har god plass til både han og kjæresten. Men, jeg skjønte grunnen i går. Huset er nemlig veldig lytt. Dessuten har naboen tydeligvis bestemt seg for å lære seg å spille gitar. Har ikke noe særlig annet å finne på her foreløpig enn å se på tv. Så i går så jeg russiske nyheter, russisk tv-serie, Greys Anatomi, + diverse andre serier med gitarlyder i bakgrunnen. Må skaffe meg fritidsinteresser, men vet ikke hva jeg skal drive med ennå. Tenkte litt på å begynne i kor igjen, men tror stemmen min har rustet. Sluttet å synge etter at jeg var med på talentiaden på Tveita senter. Tenkte også litt på fotball, men vet ikke om de har et lag som er dårlig nok for meg. Nå vet jeg i hvert fall hva en offside er , i motsetning til hva jeg gjorde da jeg spilte på Bøler IL. Skjønte jo ikke hvorfor dommeren blåste i fløyta. Jeg hadde jo ballen helt for meg selv og skulle prøve å score... Kanskje jeg skal lære meg å spille trekkspill? De har visst rumerenere med trekkspill her kun i små perioder, så da kunne jo jeg vært en slags erstatning for dem. Alternativt kan jeg begynne å selge omega 3-piller. Da får jeg sikkert mange venner... Alle kjenner alle her, og jeg har begynt å merke det. Hver gang jeg intervjuer noen sier de: Å ja, du er hun nye journalisten. Begynte å jobbe i Sør-Varanger Avis i går. Var innom en tur på mandag også for å hilse på, og fikk en omvisning i Kirkenes og områdene rundt. Kjørte til russergrensa. Det tar ikke mer enn ti minutter å kjøre dit. Kommer jo ikke inn dit uten visum og masse annet styr,men fikk sett litt av Russland. Alle gateskiltene i Kirkenes er skrevet på både russisk og norsk, så det føles nesten ut som om jeg er i Russland, bortsett fra at de som jobber i butikker og i andre serviceyrker er hyggelige da. Var med en av journalistene her på fødeavdelingen på sykehuset. De tar nemlig bilde av alle nyfødte her.Så er du gravid og vil at barnet ditt skal bli kjendis raskt, flytt opp til Kirkenes. Leste i en annen lokalavis her oppe at en person hadde fått 6000 kroner i bot for å kalle militærpolitiet for "tyttebærpoliti". Vet ikke helt hva slags forhold de har til tyttebær her oppe, men skal forsøke å unngå å nevne det ordet. Hestkuk derimot er lov å si. Det er ikke lett å bo for seg selv. Brødet mitt var helt tørt i dag. Dermed ble frokosten min en boks med mais og noen sherrytomater. Gleder meg til å flytte inn i leiligheten jeg skal bo i fast. Den er ledig fra 1. november. Krypinnet ligger på en topp , så jeg får i hvert fall trim når jeg går opp dit. Om vinteren blåser det visst så mye der oppe at det høres ut som om huset raser ned. Damen jeg skal leie hybelen min av forsikret meg om at husene er bygget for å tåle været. Det er derimot uvisst om jeg er bygget for å tåle vinterstormene.Tør ikke gå med paraply når det blåser, i tilfelle vinden tar meg med til Russland.Ikke moro å havne i Russland uten visum. (3 Comments |Comment on this)
Tuesday, October 21st, 2008
3:55 pm	Kirkenes here I come Ja, da har jeg visst flyttet til Kirkenes. Jeg og min far kjørte opp dit i min "nye" røde bil. Vi brukte fire dager. - Her ser vi nok ikke noe annet enn reinsdyr og traktorer, sa faren min halvt for spør da vi hadde kjørt forbi gruvene på Røros. Det stemte. I løpet av en halvtime så vi to traktorer og en reinflokk som gikk over veien. Første overnattingsstopp var Jørstad ved Snåsa, hvod vi overnattet hos onkelen og tanta mi. Elgejakta var i full gang, og onkelen min hadde sett seks elg eller noe i løpet av en kort stund om morgenen samme dag som jeg skulle dra derfra. Jeg håpet virkelig at elgen helst ville vise seg kun for jegerne, og ikke fikk lyst til å løpe foran bilen min. Tror jeg har litt elgskrekk. Liker egentlig ikke store dyr så godt. På veien overnattet vi på Hamarøy og i Alta. I Alta spiste kjøpte vi pizza fra byens beste pizzasjappe. Der solgte de blant annet pizza med reinkjøtt, men det holdt vi oss unna. Radioantenna på bilen er ikke akkurat noe å skryte av, så når vi kjørte langs Finnmarksvidda fikk vi kun inn finsk radio. Hørte på finsk rock og nyheter på finsk. Ble inspirert til å dra en tur innom Finland på veien. Husker ikke hva stedet het en gang, men de hadde en butikk og en bensinstasjon der. Det var i hvert fall min første tur til Finland. Var innom Karasjok en tur. På bensinstasjonen så jeg for første gang samer som gikk med samedrakter utenom 17.mai. De solgte også samekniver på bensinstasjonen. Jeg visste ikke at det er lov å selge våpen på bensinstasjoner. På stasjonen hadde de også en lang meny med mat de ikke hadde. Jeg har ikke kjørt mørkekjøring siden jeg tok kjøretimer i Namsos for 6 år siden, så flere ganger trykket jeg på blinklyset i stedet for langlyset. Alle bilene kjørte forbi meg. Det er noe med gamle røde biler altså. Alle vil forbi dem. Det kan bli litt kjedelig å kjøre så langt.Jeg faren min begynte å diskutere om det var flest høyre eller venstresvinger på veien.Tror vi kom fram til at det var omtrent like mange av hver. Siden radioen funket så dårlig satte jeg på noen kasetter jeg hadde tatt opp fra radio og cder da jeg var fjortis. Artig å mimre tilbake. Ble litt lei av Macarena etter hvert. Går jo ikke an å danse til den mens jeg kjører, og da er vitsen litt borte. Haha, husker når jeg og Randi skulle lære en gjeng med koreanere hvordan man danser Macarena på Regatta i Brisbane,Australia. Kom til Kirkenes søndag i ca 18.30-tiden. Var så mørkt at vi nesten ikke så noen ting.Dagen etter kjørte jeg min far til flyplassen og måtte klare meg på egen hånd etter det. Den aller første som snakket til meg i Kirkenes var en søring som lurte på hvor postkontoret var. Det er typisk at folk spør meg om sånne ting når jeg er ny eller turist et sted. I St.Petersburg i sommer stod jeg med en engelsk Lonely Planet guide i hånda da en russer spurte meg om hvor togstasjonen var. Den visste jeg faktisk hvor var i motsetning til postkontoret i Kirkenes. Jeg vet det nå. Var på fotosafari i går. Holdt på å fryse i hjel etter en halv time, men fikk tatt noen bilder, som jeg skal prøve å legge ut etter hvert. Bra at jeg fikk mange skjerf og luer i avskjedsgaver før jeg dro. Synd at de ligger nederst i kofferten. (Comment on this)
Thursday, September 4th, 2008
10:29 pm	Romvertinne eller vaskekjerring? For noen dager siden skulle jeg søke på en jobb, og spurte min mor om hvilke attester jeg burde ha med. Hun kikket på CVen, og det var spesielt et yrke hun la merke til: Ekstra romvertinne. -Er du sikker på at du skal ha med det på CVen hehehe. Det hørtes litt lugubert ut, lo hun. Jeg måtte jo selvfølgelig sjekke ut hva som stod på attesten. Og ja, det står faktisk "ekstra romvertinne", men det følger også med en beskrivelse av selve jobben, som går ut på å vaske hotellrom. - Attesten er jo grei å ha på veggen. I hvert fall hvis du skal jobbe for NASA, kommer det fra min far. Eventuelt kan jeg søke om jobb som vertinne for sigøynerne, eller romfolket, som de nå kalles. - Jeg lette etter en jobb, og fant en som hadde et skikkelig fancy navn, også viste det seg at det var det samme som vaskedame, sier søstra mi. Jeg ante ikke at det fantes så mange navn for den samme jobben. Da moren min var ung trodde både hun og moren hennes at en stuepike var en som serverte på en stue. Dermed strøk moren hennes de fineste kjolene hennes for at hun skulle bruke dem i de "fine stuene" hun skulle jobbe. Hun pakket dem pent sammen i kofferten og dro til Sogn studentby for å jobbe som stuepike på sommerhotellet. Da jeg hadde sommerjobb på hotell Plaza kalte vi oss housekeepere, og måtte rope "housekeeping" da vi banket på dørene for å høre om gjestene var der eller ikke så vi kunne vaske bort skiten deres. Det var litt forvirrende å vite om vi skulle snakke engelsk eller norsk til dem som åpnet. En gang kom det stod det en dame med badekåpe og håndkle på hodet i døråpningen. Jeg brukte laang tid på å diskutere med meg selv inne i hodet mitt om jeg skulle snakke engelsk eller norsk. Jeg følge meg som en mongo siden jeg var så treig. Til slutt valgte jeg norsk. - Kan jeg få vaske rommet ditt, spurte jeg. - Nei, det passar inte nu, svarer dama. Senere på dagen skrudde jeg på tven, hvor de viste Bislet Games. Og der, på skjermen dukket dama som antakeligvis trodde jeg var mongo opp. Det viste seg å være en kjent svensk friidrettsutøver. Jeg er visst ikke så god på å kjenne igjen idrettsutøvere. Jeg er heller ikke så god til å kjøre bil som jeg hadde trodd. I dag måtte jeg rykke ut på sak på jobben i en fei. Bilen hadde automatgir.Jeg har ikke kjørt med det på mange år, og det var med min onkels gamle bil. Denne bilen var litt mer fancy. Jeg måtte ringe noen på jobben så de kunne forklare hvordan den virker. -Hvordan får jeg bilen i revers? Jeg skjønner ingenting, sier jeg i telefonen. -Jeg hører en pipelyd så jeg tror du har den i revers, forklarer Silje Å kjøre bil med automatgir når du er vant til vanlige gir er som å lære å kjøre bil på nytt igjen. Bilen tok kenguruhopp hele veien ut av parkeringshuset. Det må ha vært noen som trodde at jeg hadde stjålet bilen, siden jeg nesten ikke greide å kjøre den. Hadde også en "nær-døden-opplevelse" på motorveien. Trodde ikke at bremsene tok så kraftig, så jeg greide å bråbremse så dekkene hvinte midt ute på motorveien. Siden jeg flere ganger tok meg i å bruke gassen og bremsen samtidig begynte det å lukte ganske svidd fra dekkene/motoren eller hva det var. Ja, ja, jeg overlevde i hvert fall. (2 Comments |Comment on this)
Friday, August 10th, 2007
10:12 am	Når husmusa herjer Det begynte med at jeg la igjen en plastikkboks med druer på pulten på jobben. Dagen etter var boksen fortsatt inntakt, men det lå en haug med musebæsj rundt den. Hva hadde skjedd? Ble Husmusa så sint da den ikke fikk tak i druene at den rett og slett bæsjet i sinne? Trodde den kanskje at drueboksen var en slags do? Hunder bruker jo trær og hushjørner som do. En ting var sikkert. Jeg måtte gi en beskjed til Husmusa om at dette ikke var akseptabelt. Derfor skrev jeg et brev til den lillt firbeinte skrotten hvor det stod: «Kjære Husmus, er det nødvendig å drite på pulten min når det står en søppelkasse én meter unna?» Jeg vet ikke om Husmusa er analfabet eller hva det er med den, men den svarte i hvert fall med å legge igjen flere av sine noe uvanlige visittkort. Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre med den lille uskikkelige skrotten. Innstallere musedo ved siden av den vanslige doen kanskje? Tviler på at den greier å trekke ned etter seg uansett. (Comment on this)
Sunday, August 5th, 2007
12:15 pm	skit man skriver når man er fyllesjuk Noen ganger tror jeg reklamebransjen tror at Norges befolkning er stokk dumme. Så en reklame for en dings du setter på kroppen som vibrerer bort fettet. I følge reklamen slipper du å slite på gymen og spise kjedelige dietter. Alt du trenger er denne flotte dingsen som brenner fett. Og hvis du kjøper den akkurat nå, får du med en bok med diettoppskrifter på kjøpet... Hallo, var det ikke nettopp det man ikke trengte? Og hvordan vet man om det var dietten eller dingsen som gjorde at du gikk ned da? Har vestkantgutter en tendens til å bølle med andres drinker? Da vi var på et utested ved sollis plass i går, var det en som helte resten av gin tonicen sin i ølen min. Deretter tok kameraten hans noen slurker av øl-tonic-drinken. Tok et par slurker av den jeg og. Den første slurken smakte litt som corona (det kan ha noe med at det plutselig lå en sitronbit oppi også), men de neste slurkene var ikke akkurat så smakfulle. Sorry gutter, øl-gin-tonic blir nok aldri en suksess. Jeg satt igjen halve ølen min i hvert fall.Siden jeg ikke fikk så lyst på øl etter det, bestilte jeg en strawberry daiquery, og det tok jammen meg ikke lang tid før jeg hadde to andre gutter i glasset mitt. De tok hvert sitt sugerør og tok noen slurker av glasset mitt. Kanskje det stod skrevet i panna mi med usynlig skrift (som bare mannfolk ser) at det bare er å forsyne seg med drinkene mine? Jeg er glad i mannfolk, men jeg pleier ikke å utveksle spytt med fire ukjente gutter på en kveld. Jaja, alltid hyggelig å dele med andre. Nei,nå må jeg snart rydde opp i rotet mitt fra i går. Skulle prøve å flytte et garderobeskap fra mitt gamle rom til mitt nye.Tok ut alt fra skapet og la det på senga og prøvde å få det ut døra. Fant ut at senga stod i veien, og for å flytte senga, måtte jeg ta ut skrivepulten,som var fullstappet av søsterskrot og masse bøker. Jeg løftet og bar og slet og flyttet alt som var på senga, til senga på rommet mitt. Deretter fant jeg ut at jeg ikke fikk skapet ut likevel (gangen er for trang). Prøvde deretter å ta fra hverandre skapet, men fikk det bare til sånn halveis. Begynte å bli litt irritert, og hadde det ligget en hammer ved siden av meg, hadde jeg slått i stykker skapet og dæljet løs som en gal. Kunne fått et ganske bra st.hansbål ut av det. Greit å begynne å spare, er jo bare et år til. Siden jeg hadde lagt alt pent og pyntelig på senga mi, tenkte jeg at jeg skulle sove på en madrass på gulvet, og fikse ting i dag, men det tenkte jeg selvfølgelig ikke på når jeg kom hjem fra by'n i går. Da dyttet jeg alt ned på gulvet, så alle klærne mine, søsterskrot og skruer ligger nå i en diger haug.så hvis jeg kommer på jobb med masse klær som ikke matcher i morgen, så er det ikke fordi jeg er sjuskete, men fordi det ikke er lett å finne noe når alt ligger i en haug. For å se det på en positiv måte, tilsvarer alt jeg løftet og bar minst en time på SATS. (Comment on this)
Friday, June 22nd, 2007
12:19 am	Den lange veien hjem Hvordan går det an å bruke 4 timer hjem fra jobb når det vanligvis tar 25 minutter? Her kommer historien: Jeg satt på bussen på vei hjem. Da bussen på Trosterud kom jeg plutselig på at husnøkkelen min lå i kameraveska mi, som jeg hadde lagt igjen på jobben... Foreldrene mine er på ferie, men jeg tenkte at kanskje søstra mi var hjemme. Hun bor på Helsfyr, men var hjemme en tur i går, så jeg tenkte kanskje hun var der i dag og. Det var hun ikke, og siden foreldrene mine skal være borte en måned (bilferie til Nord-Norge med telt i bagasjen), hadde de vært nøye med å lukke alle vinduer og dører.Møtte familiens lille svarte pusekatt utenfor, men hun ante heller ikke hvordan hun skulle komme seg inn. På jobben min pleier det alltid å sitte noen igjen til over klokka ni når det er deadlinedag, så jeg tok bussen tilbake til jobben. Men til min store forskrekkelse var alt lukket og låst. Da var det bare å ringe min mor, så jeg kunne få tlf.nummeret til søstra mi som har ekstranøkkel. Mobilen hennes ble stjålet for noen uker siden, og etter det har hun skiftet nummer et par ganger. Ringte søstra mi, og fant ut at hun var på Holmenkollen. Og det virket ikke som om hun skulle hjem med det første, men heldigvis fant hun ut at hun skulle dra om ikke så lenge likevel,så vi avtalte å møtes på Majorstua om tre kvarter. Begge måtte nemlig vente på t-banen. Disse forbannede halvtimesrutene! Etter at jeg hadde fått nøkkelen måtte vi vente en stund på t-banen, men den kom til slutt. Søstra mi gikk av på Helsfyr, og jeg kjørte videre. Like før t-banen stoppet på Tveita satt jeg og tenkte på hvor deilig det acr å snart komme seg hjem. Akkurat da ringte søstra mi. Hun hadde gitt meg feil nøkkel... Heldigvis kom det en buss etter at jeg bare hadde ventet i fem minutter, så etter 20 minutter var jeg på Helsfyr. Fikk nøkkelen av søstra mi, og rakk akkurat t-banen tilbake til Tveita. På Tveita oppdaget jeg at det var nattåpent. Måtte jo selvfølgelig kikke litt. Det eneste jeg fant var en Travis-cd til ordinær pris, og tennisballer, som kostet 30 kroner mindre enn de pleide. . Litt av et kupp... Håper jeg bruker litt kortere tid på vei hjem i morgen. Hvis jeg alltid skal bruke fire timer hjem fra jobb, kommer jeg ikke til å gjøre noe annet enn å dra på sightseeingturer med Sporveiene.. (Comment on this)
Tuesday, June 12th, 2007
11:34 am	utgunn og bachelorette hvorfor er det ingen som heter Utgunn, når det er så mange som heter Ingunn? Bare lurer. Så på Ungkaren i går, og da kom jeg på en fantastisk idé! Jeg har jo så dilla på russiske menn, så hvorfor ikke la meg være bachelorette i et sånt program, hvor jeg kan velge mellom 25 kjekke, russiske karer. Vinneren får norsk statsborgerskap og får lov til å date meg. TV-NORGE: Ring meg hvis ideen hørtes bra ut:-) (Comment on this)
8:50 am	the destroyer uuuæææh. Jeg bare ødelegger alt i nærheten av meg. Først mistet jeg min kjære ipod. Hva skal jeg gjøre på bussen nå? Noen som har prøvd å vanne mobilen sin? Har funnet ut at den ikke akkurat vokser selv om man vanner den. Et godt råd: Ikke putt vannflasker som ikke har ordentlig kork på seg i veska di. Da jeg gjorde det, rant det vann ut fra veska i strie strømmer. Så sikkert ut som jeg hadde tisset på meg. Åstedet var kebabkiosken på Oppsal, som jeg kjørte til fordi jeg var lat i går. Da jeg parkerte bilen utenfor heimen, hørte jeg noen merkelige surklelyder. Det første spørsmålet som surret rundt i hodet mitt var: HVA I ALLE DAGER ER DET DE HAR GJORT MED KEBABEN MIN? Kanskje de hadde puttet noe spionutstyr nedi, eller en udetonert bombe, eller kanskje en radio? Jeg fant etter hvert ut hva det var. Det var min kjære mobil som holdt på å drukne. Den kom med merkelige, fresende lyder. Jeg var en stund redd for at den skulle eksplodere. Prøvde å føne den, men da begynte den å blinke. Akkurat som om jeg trenger en discomobil... Søstra mi forsikret meg om at det går bra. Hun mistet skrittelleren sin i do, og den ble helt fin igjen etter å ha ligget litt på en ovn. Har latt mobilen tørke, så får vi håpe at den overlever. Da jeg var på Sats i dag (ikke for å skryte assa, men jeg var på sykkeltime der som begynte kl 06.30. Og, nei, jeg har ikke blitt syk. Veide meg i går, og det var ikke akkurat noen lystig nyhet den kunne meddele. Fant riktignok ut at vekta har blitt herpings den og. Man går ikke opp 700 g på to sekunder, og jeg og søstra mi veier ikke nøyaktig det samme. Men det var i hvert fall nok til at jeg begynte å tenke på trening, så jeg ikke blir Feita fra Tveita), ja men uansett, da jeg var på sats i dag, virket ikke stereoanlegget, så treneren måtte hente en bærbar cd-spiller. Lurer på hva det neste er som går i stykker rundt meg? Watch out fo the destroyer! (Comment on this)
Tuesday, March 27th, 2007
3:16 pm	Det er vår! Det er vår, og det er på tide å kikke på kjekkaser igjen etter en lang vinterdvale. Hittil er det eneste av hankjønn som har vist interesse for meg myggen, som har tatt seg noen jafs av armen min. I år var jeg på en måte klar over at det var myggen som har tatt fra meg nattesøvnen min, i motsetning til i fjor, hvor alle mente at det var lopper som hadde angrepet meg, for myggen er jo ikke så tidlig ute. Heldigvis var det flere i klassen min som ble oppsøkt av myggen, så jeg slapp å forklare min russiske vertinne på gebrokkent russisk at det var lopper i senga mi.. Kjøpte noen DYRE greier på apoteket i dag som skal hjelpe mot kløe. Kan ikke akkurat si det hjelper så veldig bra. En av bivirkningene er at man kan besvime. Man skal helst ikke ta for mye på, men jeg må jo det hvis det skal virke, hvis det i det hele tatt gjør det. Tror ikke noen hadde lagt merke til at jeg hadde svimt av, er jo stort sett halvt i svime uansett, så det er bare å kline på. Hvordan vet man forresten forskjellen på om man er svimmel eller bare forelsket? Det er jo nesten det samme. Savner våren i St.Petersburg. Ååå, tenk å gå langs Nevskij Prospekt mens man spiser is, og snakke med fylliker i parken som mener at når det er påske skal alle kysse hverandre. Eller får guidet tur av to gutter som har veldig lyst til å flytte til Norge sammen med deg, selv om de har damer fra før av. Eller gå inn på en kafé og bestille cheeseburger og får en burger uten burger... Oslo-våren er jo fin den og. Gleder meg til årets første utepils! Hittil har det bare blitt utekaffe på meg. oj, tror jeg er har blitt litt dopet av den myggkremen. Skrev Ellingsrud i stedet for Risløkka i en bildetekst her. Stedene er jo ikke i nærheten av hverandre en gang.. Dette er ikke på grunn av myggkremen altså, men jeg har begynt å få skikkelig reisefeber! Jeg vil ut i verden! Hvis det er noen som vil spandere en jorda-rundtbillett på meg, er det bare å si fra! Kanskje noen for eksempel vil spandere en tur for meg for at jeg skal slutte å le av meg selv, eller slutte å synge . Greier det fint jeg, i hvert fall et par dager, også må jeg begynne å dele ut ørepropper til reisefølget mitt:-) (2 Comments |Comment on this)
Tuesday, February 27th, 2007
9:57 am	Vi tester ting Jeg tror russere er glade i å fly. Jeg tror jeg vet om tre russiske sanger som heter "Jeg flyr". Egentlig litt rart, for russiske fly er ikke de sikreste i verden, i motsetning til skrittelleren min, som ble kjørt over av en bil, og kun fikk en liten skrape. Slik tester man skrittellere: Test 1:Man går over veien, mister skrittelleren mens er midt i veien, og lar det kjøre forbi fire biler. (Da jeg testet min unngikk de tre førte bilene og kjøre på den, mens den siste traff). Test 2: Gå på tur i skogen langt uti gokk og mist skrittelleren i snøen. Du mister noen skrittt, men det er verdt det. Testen går nemlig ut på om skrittelleren synes i snøen. Det lønner seg å ha med seg noen som ikke vet om testen,spesielt hvis man er ute på langtur og man ikke vet om det pleier å gå forbi folk der. Så venter man bare på at noen skal plukke den opp, som for eksempel en fra Østlandssendingen som har topp moderne videokamera, mens du selv har et speilreflekskamera som plutselig slutter å virke fordi det er for kaldt, når du er ute og lager reportasje. Hvis noen finner den, vet man at skrittelleren synes i snøen. Og det er jo greit å vite. Har også testet andre ting: Markedstest- er det mange lommetyver på russiske markeder? Gå på russisk marked med lommeboka i veska. Se om noen greier å stjele den. Lønner seg å ta ut kredittkort på forhånd. Vesketest- Går det an å ha en filofaks i veska uten at den faller ut? Legg en filofaks fullstappet med kredittkort, førerkort og andre viktige ting ned i en veske som har flere rom som det ikke går an å lukke igjen. Gå på byen og drikk så mye vodka og øl at du ikke vet hvor du er. Bli kjent med russere med langt hår og skinnjakke og legg ut i det vide og det brede om en du er forelsket i til de er lei av deg. Sleng veska rundt omkring. Testen slo fast at man burde ha vesker som kan lukkes igjen. PS:Når du får tlf nummeret til russere i skinnjakker du snakker med på byen, husk også å pugge russiske gloser, ellers skjønner de ikke at du leter etter filofaks eller spør om hvor dere var i går. Ikke få en fyr i klassen til å snakke på telefonene med dem i stedet for deg, da blir russere i skinnjakker sure. Fikk på samme tid testet ut en pirattaxisjåfør i testen: Russiske pirattaxisjåfører, er de til å stole på? Sett deg i en pirattaxi uten lommebok/filofax. Husk å få noen til å kaste penger etter deg før du setter deg inn i taxien. Når du kommer fram dit du skal, betal med pengene du fikk kastet etter deg, som ikke er mer enn akkurat nok til turen. Fortell sjåføren at du har mistet filofaksen din og se om pirattaximannen kjører deg forå lete etter den. Min pirattaxisjåfør var til å stole på, men jeg burde kanskje ha strøket ut det med å drikke for mye øl og vodka på den forrige testen, for jeg husket ikke hvor jeg var, og det var dermed ikke mulig å finne filofaksen. Jakketesten:Er lommene på jakka trygge å oppbevare ting i når man ikke lukker dem igjen? Legg lommeboka di i et lomme på jakka som ikke er lukket igjen. Gå inn i en butikk. Prøv klær i et prøverom. Sleng jakka på gulvet, og romstrer godt inne i prøverommet. Lurt å kjøpe noe i butikken, ellers oppdager du kanskje ikke at lommeboka ligger igjen i prøverommet. PR-kåt-testen: Hvor PR-kåt er du? Meld deg på et tv-program, for eksempel Idol eller popstars. Stå foran tre dommere, fem andre påmeldte og et stort tv-kamera og syng My heart Will Go On. Frister dette til gjentakelse, er du PR-kåt. Hvis ikke, hold deg til talentiaden på Tveita-senteret. En test jeg begynte på, men ga opp:Jobbtesten- Hva skal til for at sjefen kjefter? Skriv i livejournal på jobben hele dagen uten å gjøre noe annet, og se hvor lang tid det tar før du får kjeft av sjefen. Noen som har noen andre forslag til tester, eller har testet ut noe spennende? (1 Comment |Comment on this)